Veien til utholdenhet er lang og fylt med harde treningsøkter, men når vi først vi har kommet dit vi ønsker oss, så vil vi også være i mye bedre fysisk form. Utholdenhet er ikke bare et spørsmål om å kunne trene lenge, det finnes faktisk to ulike former for utholdenhet. Den ene kalles for aerob, og den andre anaerob utholdenhet. Disse to formene for utholdenhet henger sammen med maten vi spiser og energien vi får i oss på den måten. Kroppen gjør nytte av maten vi spiser på to ulike måter og dette er grunnen til at vi skiller mellom to former for utholdenhet.
Aerob betyr «med luft». Ved aerob aktivitet vil musklene få tilstrekkelig med luft og det meste av energien vil da bli forbrent. Aerob trening er den trening vi gjør når vi trener i et lavt tempo, f.eks. når vi går en tur eller lignende. Det motsatte er tilfelle når vi holder på med anaerob trening. Dette er hard trening og kan være når vi sprinter eller på andre måter presser kroppen hardt. Her vil kroppen forbrenne energien, men i tillegg spalter den også karbohydrater. Dette er en av grunnene til at beina blir stive når vi løper. Musklene får ikke nok luft og da begynner vi å produsere den berømte melkesyre.
Treningsmetoder
Får å bli utholdende, så er det viktig å huske på at det ikke er noe som skjer over en kort periode. Først må vi bygge opp en god grunnform og deretter kan vi begynne med intervalltreningen. Det er denne som i siste ende vil sørge for at vi blir mer utholdende. Når vi snakker om løpetrening, noe de fleste driver med i en eller annen form, så skiller vi mellom langkjøring og intervalltrening. Med langkjøring løper man gjerne i en lengre periode, men holder tempoet moderat. Her er det tiden som er avgjørende og denne treningstypen er bra for de som skal løpe f.eks. maraton og lignende. Her får man lagt en god grunnform og kan etter hvert gjøre løpeturen lengre og lengre slik at man blir mer utholdende.
Det å sette opp et program er enkelt. Du må ha et mål for hvor langt du vil løpe og så kan du øke øktene etter hvert. Det er dog viktig ikke å gå for hardt ut slik at du stivner. Det er bedre å begynne i et rolig tempo og så kan du øke tempoet etter hvert som formen blir bedre. Begynn med 30 minutters rolig jogging og bruk gjerne en pulsklokke. På den måten kan du holde øye med pulsen din og holde kontroll med melkesyreproduksjonen.
Intervaller
En annen og mer effektiv metode er intervalltrening. Dette er en krevende løpeform og man kan ikke bare begynne med intervalltrening uten å ha et godt treningsgrunnlag. Før du begynner på treningen er det svært viktig med grundig oppvarming slik at musklene er klare til å bli presset. Med selve intervalltreningen er det mulig å gjøre intervallene korte eller lange. Noen har intervaller på mindre enn et minutt, mens andre har 10 minutters intervaller. Uansett hvilke du velger, så er det viktig at pausene ikke er lengre enn perioden du løper. Dessuten bør man ikke legge for hardt ut slik at beina stivner for fort og ødelegger en god treningsøkt.
Eksempel på et treningsprogram med lange intervaller:
4 minutter løping og 2 minutters pause (husk at du må holde deg i bevegelse).
Gjenta dette 10 ganger, noe som tilsvarer en times hard trening.
Etter en hard treningsøkt er det viktig med restitusjon. Kroppen trenger å hvile seg slik at den kan tilpasse belastningen du utsetter den for. På den måten vil kroppen bli sterkere, du vil forbedre kondisjonen din og til slutt bli mer utholdende. Det er derfor viktig å hvile mellom øktene, få nok søvn og ikke minst få i seg nok energi, helst i form av mange proteiner.